saeglopur

Jeg er helt på trynet for tida.
Ikke noe mer å si om det.
Jeg oppførte meg idiot mot Kjetil.
Han oppførte seg riktignok idiot først.
Men jeg må da for faen klare å omgås andre mennesker.
Jeg ødelegger for meg selv.
Jeg merker en destruktiv kraft inni meg, som forteller meg at jeg vil vinne på å krangle, skade andre, skade meg selv, finne opp problemer, stresse mer enn nødvendig, slutte å spise, slutte å bry meg, slutte å være positiv.
Denher kraften er sterk,
og jeg forstår den ikke.
Er den en naturlig del av mennesket, kjenner dere også til denne kraften som
DRAR dere mot alle de slemme, sinte og dumme handlingene?
Eller er det bare jeg som føler det sånn?

Jeg eksisterer bare på grunnlag av skole og trening.
Jeg har redusert vennenetid, Kjetiltid og familietid til et minimum.
Hvis noe irriterer meg, trekker jeg meg unna det.
Hvis noe går imot meg, begynner jeg å gråte.
Hvis noen prøver å være hyggelig blir jeg nervøs.

Jeg skal bare skrive en kort liten liste her over neste ukes gjøreplan.
Sånn at jeg har litt oversikt selv.
Hodet vimser.
Jeg må klare å ta en dag av gangen. Krysse den møysommelig ut av kalenderen når den er ferdig.
Gjøre mitt beste hver dag, ikke drite meg ut.

Mandag: refleksjonsnotat + hundre andre ting i forhold til Midt-Østen-oppgava. Svømme. Øve mye matte. Øve litt naturfag.
Tirsdag: matteprøve. Trene på Elixia. Øve til naturfagsprøve.
Onsdag: naturfagsprøve. Svømme. Lese nynorske tekster.
Torsdag: Nynorsk skriveøkt. Lese MK-stoff.
Fredag: Midt-østen-presentasjon. Kjøpe øl for Odin, haha. Dra på fest med dem, eventuelt møte Kjetil?
Lørdag: utstillinga på Porsgrunn bibliotek åpner. Valentines. Skal jeg bry meg, gjøre noe fint for Kjetil eller skal jeg la vær?