Håkan Hellström

Verden er ikke fult så rolig og zen lenger. Jeg har begynt å tvile.
Har tøysa det litt til med Kjetil, klarte å gjøre det ukompliserte forholdet vårt
mer komplisert.
Men det ordner seg, for i dag skal vi spelle Risk.
Sånn ellers skulle jeg vært på Marillionkonsert på lørdag,
men jeg droppa det og dro på fest hos Ekeli i steden.
Det var en maks merkelig kveld.
Bytta undertøy med magnus, blandt annet!

I morra skal jeg dra til Drammen og se Håkan Hellström og
kose meg maksimalt.
Sammen med en de skolegreier, det har hopa seg litt opp akkurat nå.
Må fikse en del bilder, en layout, en illustrasjon og litt på en tekst.
Og dessuten møtte jeg Nina og Marianne fra Menstad på wokken på fredag.
Det var DISCUSTING.

Just like heaven

Hei alle sammen! Det obligatoriske, lange søndagsinnlegget kommer HER:



Det snør som bare det, og jeg er fornøyd. Snøen er alltid fin når det er mye av den,
og den er hvit og kram og mulig å leke med. I dag lekte jeg med den, lagde snøengler og slumsa rundt, tryna og fikk masse sminke rundt øynene som en panda.
Det var gøyalt.
Jeg vet at snøen ikke blir så gøy i morgen, fordi jeg må gå fra Kjetil til skolen, og det er faktisk ganske langt. (det tar femti minutter - men andrea tar følge med meg i tredve, så det er chill)

Apropos Andrea, så har jeg blitt enda mere utrolig glad i henne enn før.
Vi har en fantastisk kjemi sammen, kan snakke om alt eller bare holde kjeft, og vi er som regel alltid sulten samtidig og vil alltid spise det samme.
Haha!
Det er litt rart med det der, hvordan jeg og Andrea passer så bra sammen som kompiser. For egentlig er vi jo veldig forskjellige. Jeg er tålmodig og blir skjelden sinna, mens Andrea har et veldig varierende humør (spesielt om vinteren eller når hun menstruerer, hahaha)
Men av en eller annen grunn virker dette bare positivt på forholdet vårt - hennes frustrasjon hjelper meg å holde en balanse, og jeg tror at min tålmodighet hjelper henne også.
Jeg må forresten nevne en situasjon med Andrea som var litt utspaca.
Det var på skolen en gang i uka som var, vi satt nede i kjelleren på hver vår side, med beina strukket ut og hvilende på hverandres sko.
Og når jeg så på henne ble jeg fylt av en sånn skikkelig omsorgsfølelse. Jeg ble sånn pinlig glad for at jeg kjenner henne, at hun er venninna mi. Jeg satt og holdte på å sippe fordi jeg var så... glad liksom.
Herregud.
Det er sprøtt.

Nå ble det mye snakk om Andrea her, sikkert ikke så intressant for dere.
Så jeg kan vel fortelle litt om Kjetil i steden, for jeg trives så godt med ham.
Alt er så laidback og easy.
Akkurat nå ligger jeg i senga hans og skriver blogg, mens han ligger i andre enden og spiller wow.
Det funker så greit, vi kan kose, se på film, snakke (ikke så mye) og høre på musikk.
Eller vi kan nerde, hver for oss.
CHILL.
Det er så digg og avslappa å ha en mann (jeg har ikke definert forholdet vårt enda, så han er bare en mann foreløpig) som bor i samme by som meg. Uten tidspress er alt så mye enklere, man slipper å tenke "shit, vi burde hatt sex nå, i steden for å se på hver vår skjerm!" og man slipper å tenke "herregud, det er bare femten timer til jeg skal ta toget hjem.."
Men samtidig så savner jeg den itensiteten man har i et avstandsforhold.
Som Raga Rockers sier "snakke hele natta om ting hun blir betatt av, så elsker de på matta som ville dyr helt til dagen gryr"

Men en ting er sikkert: jeg savner IKKE philip og jeg misunner IKKE Felicia!
Jeg satt og så på bilddagbøkene deres nå, og jeg har aldri følt en sånn lettelse - jeg gir så totalt faen. Før satt jeg og grein når jeg så på dem, men nå sitter jeg uten en eneste vond følelse. Og som person er faktisk ikke philip noe særlig.
Jeg har også funnet ut at han ikke har så stor tiss som jeg tenkte når jeg var med ham, og at han ikke er halvparten så god til å pule som jeg skulle ha det til heller. Han er en egoist som nesten ikke har venner. Tenk på det dere.

Og på skolen går alt greit, egentlig. Jeg er redaktør for fifiktive Aftenposten i fem uker nå, og det er kjempegøy! Har skrevet en helt okei bakgrunnsartikkel i dag, og har deadline i morra. Mattelærern er vekselvis grei å smiske med og helt forjævlig å forholde seg til. Jeg savner Staale.
Norsk er demotiverende, men jeg har begynt å like Peer Gynt skikkelig. Han er en skikkelig rundbrenner og en løgnhals, og det tiltrekker meg.
Gymlæreren er fantastisk, hun har fritatt meg for ballspill og lar meg heller drive med styrketrening. Det liker jeg MASSE!

Og til slutt, til alle dere som ikke har like mye positiv energi som meg: hold ut!
Det er bare et halvt år igjen av skolen, ikke det engang. Fire måneder, knapt.

historietime

Christian Fredrik Bruun trodde at jeg og Bjørnar
var KJÆRESTER!
Er ikke det kjempemessig, dere?

øsende pøsende regn

Hei!
Har ikke noe konstruktivt å bidra med her for tida, veit ikke hva jeg skal skrive.
Verden fungerer veldig greit, jeg er ekstremt positiv.
Er litt kjipt siden både Malin, Bjørnar og Andrea er slitne, syke og lei av skolen.
Føler meg litt som utsidern, men det gjør meg ingenting.
Er koselig å være happy!

Nå sitter jeg hos Andrea og venter på å stikke opp til Elixia. Haha.
Trene trene, gøy gøy.
Har ingenting mer å si.
ELISE - JEG OPPFORDRER DEG TIL Å SKRIVE LENGRE BLOGGINNLEGG!
JEG VIL HØRE OM KRIGEN I OSLO!

Herregud.
Jeg må slutte å dra på tirsdagsfylla.
Jeg er så bakfull.

Timewarp

Hei dere! Jeg har kost meg masse i det siste, livet er kjempeherlig!
Koser meg med Kjetil og slapper av med folka mine.
Har gått mye på kino og drikki meg mye full.
Har sett mye på weeds.

Men dere, i går skjedde det noe ganske obskønt.
Jeg og Kjetil skulle se Max Manus på kino klokka 2130,
og vi kjøpte billetter på forhånd.
Så kjører vi hjemmefra Kjetil klokka 2128 (jeg husker at Kjetil sa det i bilen, faktisk)
Og så er vi på kinoen klokka 2135-40ish.
Og vi går inn på sal 4 og filmen har kommet litt i gang liksom.
Og så ser vi filmen. Hele filmen.
Vi spiser ALT godteriet.
Vi drikker all brusen.
Og når vi går ut av kinoen er klokka 2145. VI HAR ALTSÅ BRUKT UNDER 15 MINUTTER PÅ Å SE EN TO TIMER LANG FILM!!!!!!
VI HAR REIST I TID!!!

SPRØTTTTT!!!!!

Nytt år

Endelig ferdig med 2008, dere!
For et gørrtraust år!
Året med null kjærlighetsliv og korte, ustrukturerte seksuelle forhold og stand-by i alle ledd.
Herregud, jeg tror aldri jeg har gjort så lite konstruktivt som i hele 2008.
Det har bare vært venting og dagdrømming om steder langt vekk og uoppnåelige menn.
Bortsett fra sommerferien, hvor jeg vandra rundt som en zombie mellom festivalene og opplevde utrolig mye fint uten å egentlig skjønne det selv.

Endelig er det 2009, med alt det sprø det har å tilby meg.
Jeg har blitt en lykkebombe i det siste,
ikke sånn slitsom tror jeg. Ikke sånn der skrikende happy som man blir når man egentlig er litt usikker og må skjule det.. Ikke sånn der "HEEEI JEG ER SÅ GLAD"
Jeg er vel kanskje heller i en slags tilstand hvor jeg prøver å skape balanse i livet mitt.
En tilstand hvor jeg ikke gidder å kjefte.
En tilstand hvor jeg har mye tålmodighet.
En tilstand hvor jeg er med på det meste uten å nøle så mye.
Bare litt, for det er sunt med dømmekraft.

Og så må det vel nevnes at jeg har pult mye i det siste
(mye etter 2008-standarder vel å merke, men likefult mye)
og at jeg kanskje derfor ikke tar så tungt på alt.
Jeg får tilfredstilt både meg og andre,
og det virker som om dette ikke gir seg med det første heller!
Det er en god følelse, akkurat det.

Nyttårsaften i går var kjempekoselig, forresten.
Det var dårlig med raketter og jeg ble ikke kanakas som planlagt.
Men jeg brukte mye tid hos Bjørnar og Jon Even.
Jon Even var en farge mellom rosa og grønn.
Bjørnar på sin side spiste mye epler.
Dessuten stod jeg på broa med Linnea og Live og mange andre og tok mange bilder
og kysset Linnea klokken tolv.
Andrea tryna som faen i trappa, Eivind var kjempefull og plutselig kom det masse pretensiøse folk!