tirsdag 24. februar 2009

Flink tyv

For du er flink, flink, flink, flink
flink, flink, flink, flink, FLINK!
Herregud du er så flink
og spesiell.

Lars Lillo Stenberg og Ida Maria har fullstendig rett i dette.
Jeg er FLINK. Har jobba masse på skolen, uten at jeg gidder å snakke om det nå.
Dessuten er jeg så fysisk aktiv at det er skummelt, men i tilegg uten å skade kroppen.
Jeg svømmer masse og går på ski og skøyter og har begynt med morgentrim til og med.
Litt utfrika, hæ?

Dessuten skjedde det noe besynderlig i dag.
Fordi, i natt har det vært innbrudd i bilen vår i natt.
Og tyven har tatt bilsteroen, høyttalerne og et fotostativ.
Overraskende nok ville han IKKE ha de to par skiene som vi hadde liggende der.
Og overraskende nok måtte han selvfølgelig rote masse, sånn som tyver gjerne gjør.

Men dette er ikke den smarteste tyven i skuffen nemlig.
For han har nemlig prestert å miste en KVITTERING uttafor døra han brøyt opp,
hvor han har signert med sitt FULLE NAVN.
HALLO.
Da er du dum, da.
Dessuten glemte han igjen den pennen som også er lommelykt som tyver alltid bruker, vet dere.

Ellers har det ikke skjedd noe.
Kjetil ringte meg den dagen.
Og jeg digger det.
Jeg har det fint med ham.

torsdag 19. februar 2009

Jeg er litt hormonell akkurat nå,
litt usikker på om dette egentlig burde ut på blogg, siden det i grunn bare er løse tanker.
Men jeg er villig til å ta sjangsen. Sitter her og er rastløs og vil så gjerne få det ut.

Jeg er i bunn og grunn fornøyd med det forholdet jeg og Kjetil har nå, hvor enn sprøtt det er.
Det er ikke et sånt forhold som alle vennene mine har.
Vi er ikke kjærster, jeg er kun delvis forelsket i ham og jeg tror ikke han er så veldig forelsket i meg heller. Vi gjør aldri noe sammen, selv om vi er i samme rom. Vi holder nesten aldri hender og sitter oftere i hver vår sofa enn i samme sofa.
I grunn virker han ofte veldig careface, som om det er det samme for ham om jeg er der eller om jeg går, om jeg kommer tilbake eller ikke.
Han spør meg aldri hva vi skal finne på i dag, men sier heller hva han har planlagt å gjøre. Han kan finne på å sitte å spille wow når jeg er der, uten å intressere seg for om jeg vil finne på noe annet.
Og alt dette er jo i grunn skikkelig usjarmerende.
Men allikevel så fungerer det, og det gir meg en slags frihet til å drive med hva jeg vil.
Og ikke minst så frir det meg fra det grusomme klisset jeg ser noen av vennene mine kaver rundt i. Valentinesgaver, for eksempel.
Men jeg skulle ønske han ringte meg for å høre om jeg vil finne på noe.
Selv om jeg vet at han ikke har telefon for øyeblikket,
så kunne han jo ringt fra Terje sin telefon.
Jeg skulle ønske han ringte meg nå.

onsdag 18. februar 2009

Och som jag önskar att du var här nu
Jag vill bara höra dina hjärtslag
Och som jag önskar att vårt krig tog slut
Jag har lärt av mina misstag

lørdag 14. februar 2009

For en dag...

Herregud, for en uke, for en dag!
Etter verdens jævligste helvetesuke med alt for mye ansvar og framføringer og
stress, dro jeg og Andrea for å ta sol, noe som forøvrig var helt nydelig.
Sol gjør meg lykkelig.
Men gjett hva som skjedde?
Dama på Statoil trodde jeg var FEMTEN år!!!!!!
Det foregikk omtrent sånn her:
Arja: tjue camel, takk.
Dama: hvor gaamel aer do?
Arja: atten. *slenge legitimasjon på disken*
Dama: jai trodde... do ser ot som du aer femten
HMFFF!!!
Dårlig gjort!

Anygays, så dro jeg og Andrea ned på polet etterpå, handla sjampanje og drakk den i en monsterfart. Vi koste oss, spilte scrabble med Mina og preika piss og sang med på alle Jokkesangene.
Og så ringte Odin og Teo og ville at jeg skulle handle øl for dem, så da gjorde jeg det.
Odin trodde at øl kosta 500 spenn og ble overraska når han fikk vekslepenger igjen fra 8 smirnoff og 6 øl.
Han hadde seriøst skumle og ekle emojentekjærester som dreiv og ekla seg rundt, og søtesøtesøte venner ellers. Det var uvant å være på en fest med mennesker som ikke vet hvor mye de tåler og hvordan de reagerer med alkohol. Det var uvant å være på en fest hvor formålet liksom var å finne seg så mange som mulig å kline med! Og med så mange mennesker som er usikre på sin egen identitet og egne meninger..
Men det var deilig å gjøre noe nytt.

Og så dro jeg til Kjetil når de små begynte å bli for skumle for meg. Det var merkelig, nydelig o trist på samme tid. Først var det bare meg, Kjetil, Terje og to av kompisene deres og jeg kjeda meg ihjel. Så kom Beathe som var blitt slått ned på Dickens, og så etter mye drama og om og men ble jeg sittende ute i kulda og inne på badet sammen med Beathe og prate, snakke, gråte og lufte problemene våre. Fra klokka to til klokka seks.
Det viser seg at vi har mye til felles, både i ting vi har opplevd og hvordan vi har blitt forma og hvordan vi handler utfra ting som har skjedd.
Og det hjalp ikke på humøret at de to kompisene til Terje og Kjetil ikke ville stikke eller legge seg men bare sitte der og preike piss og høre på høy musikk.
Kjetil derimot var verdens herligste å være med i går. Han var sånn skikkelig kosete og myk og sånn... jeg vet ikke hva.
Det var behagelig.
Alt i alt 24 merkelige timer og en merkelig uke.
Nå er det ferie og det fortjener jeg!

mandag 9. februar 2009

Verden elsker meg

Hei dere!
Jeg vil fortelle dere litt om min ekstreme, sinnsyke, vanvittige FLAKS.
For jeg slang meg jo helt spontant på når det gjelder utstillinga på biblioteket med Jon Even om en uke.
Jeg valgte helt tilfeldig ut -åtte- bilder i 40x40 cm.
Og på fredag gikk jeg til rammeverkstedet og leverte dem.
UTEN Å HA SJEKKA HVOR MYE PLASS JEG HAR PÅ UTSTILLINGSLOKALET ELLER HVOR MYE PENGER JEG HAR PÅ KONTO FØRST!!!
IDIOT!!!!
Jeg var helt i ørska etter en lang skoleuke.
Litt seinere på dagen begynte jeg å angste.
"Tenk hvis jeg har sløst mange tusen kroner på bilder jeg ikke får stilt ut?", tenkte jeg.
"Hvor skal jeg få 4000 kroner fra?", tenkte jeg
Og angsten den bygga seg opp, for å si det sånn.
Jeg ble dritnervøs.
Jeg trodde jeg hadde tråkka så jævlig i salaten.
Men.
Så kom mandagen, og et totalt uventa stipendbrev fra lånekassa som gir meg 4000 kroner rett inn på konto om 1 til 2 virkedager.
Og så dro jeg på biblioteket hvor utstillinga skal være etter skolen.
Og gjett hva?
Jeg har ingen ringere enn ÅTTE plater på 100x100 cm å benytte meg av.
(hvis jeg og Jon Even deler likt altså)
HVA FAEN I HELVETE.
HVOR KOMMER DENNE EKSTREME FLAKSEN FRA?

søndag 8. februar 2009

saeglopur

Jeg er helt på trynet for tida.
Ikke noe mer å si om det.
Jeg oppførte meg idiot mot Kjetil.
Han oppførte seg riktignok idiot først.
Men jeg må da for faen klare å omgås andre mennesker.
Jeg ødelegger for meg selv.
Jeg merker en destruktiv kraft inni meg, som forteller meg at jeg vil vinne på å krangle, skade andre, skade meg selv, finne opp problemer, stresse mer enn nødvendig, slutte å spise, slutte å bry meg, slutte å være positiv.
Denher kraften er sterk,
og jeg forstår den ikke.
Er den en naturlig del av mennesket, kjenner dere også til denne kraften som
DRAR dere mot alle de slemme, sinte og dumme handlingene?
Eller er det bare jeg som føler det sånn?

Jeg eksisterer bare på grunnlag av skole og trening.
Jeg har redusert vennenetid, Kjetiltid og familietid til et minimum.
Hvis noe irriterer meg, trekker jeg meg unna det.
Hvis noe går imot meg, begynner jeg å gråte.
Hvis noen prøver å være hyggelig blir jeg nervøs.

Jeg skal bare skrive en kort liten liste her over neste ukes gjøreplan.
Sånn at jeg har litt oversikt selv.
Hodet vimser.
Jeg må klare å ta en dag av gangen. Krysse den møysommelig ut av kalenderen når den er ferdig.
Gjøre mitt beste hver dag, ikke drite meg ut.

Mandag: refleksjonsnotat + hundre andre ting i forhold til Midt-Østen-oppgava. Svømme. Øve mye matte. Øve litt naturfag.
Tirsdag: matteprøve. Trene på Elixia. Øve til naturfagsprøve.
Onsdag: naturfagsprøve. Svømme. Lese nynorske tekster.
Torsdag: Nynorsk skriveøkt. Lese MK-stoff.
Fredag: Midt-østen-presentasjon. Kjøpe øl for Odin, haha. Dra på fest med dem, eventuelt møte Kjetil?
Lørdag: utstillinga på Porsgrunn bibliotek åpner. Valentines. Skal jeg bry meg, gjøre noe fint for Kjetil eller skal jeg la vær?

onsdag 4. februar 2009

Jeg er kjempeflink.
Nå har jeg gjort ferdig alle tre delene av MK-prosjektet.
En uke for tidlig.

Dessuten har jeg søkt som frivillig på
Øyafestivalen og
Arvikafestivalen.
Jeg planlegger å søke på Hove, Storås, Norwegian Wood og Stavernfestivalen også.
Hehe.

i dag skal jeg svømme, la tankene strømme.

søndag 1. februar 2009

Sunday shines for you

På onsdag var jeg og Linda på Håkan Hellström, og det var skikkelig ålreit. Linda er skikkelig knall å preike med, danse med, synge med. Og Håkan var jo selvfølgelig fantastisk, det var så lett å kommunisere med dem på en så liten scene. Tror jeg fikk en del herlige bilder av bongotrommern. Han er kul ass. Så meg rett inn i øynene og sang med meg et par linjer her og der i forskjellige låter.
Dessuten fanga jeg en trommestikke, lånte Linda en femtilapp så hun fikk seg tskjorte og tvang Linda til å stjæle en Håkan-plakat.
DESSUTEN VAR ALBUEDAMA DER IGJEN.
Angst.

Må innrømme at det har vært mye agressivitet i det siste.
Jeg mister taket på min boble av fredlighet.
Mister taket på kontrollen jeg har hatt over egne handlinger. Det virker som jeg faktisk legger opp til et par av uenighetene som har oppstått i det siste.
Jeg føler meg dum i blandt.
Sorry til alle det det gjelder.
:)