torsdag 19. februar 2009

Jeg er litt hormonell akkurat nå,
litt usikker på om dette egentlig burde ut på blogg, siden det i grunn bare er løse tanker.
Men jeg er villig til å ta sjangsen. Sitter her og er rastløs og vil så gjerne få det ut.

Jeg er i bunn og grunn fornøyd med det forholdet jeg og Kjetil har nå, hvor enn sprøtt det er.
Det er ikke et sånt forhold som alle vennene mine har.
Vi er ikke kjærster, jeg er kun delvis forelsket i ham og jeg tror ikke han er så veldig forelsket i meg heller. Vi gjør aldri noe sammen, selv om vi er i samme rom. Vi holder nesten aldri hender og sitter oftere i hver vår sofa enn i samme sofa.
I grunn virker han ofte veldig careface, som om det er det samme for ham om jeg er der eller om jeg går, om jeg kommer tilbake eller ikke.
Han spør meg aldri hva vi skal finne på i dag, men sier heller hva han har planlagt å gjøre. Han kan finne på å sitte å spille wow når jeg er der, uten å intressere seg for om jeg vil finne på noe annet.
Og alt dette er jo i grunn skikkelig usjarmerende.
Men allikevel så fungerer det, og det gir meg en slags frihet til å drive med hva jeg vil.
Og ikke minst så frir det meg fra det grusomme klisset jeg ser noen av vennene mine kaver rundt i. Valentinesgaver, for eksempel.
Men jeg skulle ønske han ringte meg for å høre om jeg vil finne på noe.
Selv om jeg vet at han ikke har telefon for øyeblikket,
så kunne han jo ringt fra Terje sin telefon.
Jeg skulle ønske han ringte meg nå.

Ingen kommentarer: