For en dag...

Herregud, for en uke, for en dag!
Etter verdens jævligste helvetesuke med alt for mye ansvar og framføringer og
stress, dro jeg og Andrea for å ta sol, noe som forøvrig var helt nydelig.
Sol gjør meg lykkelig.
Men gjett hva som skjedde?
Dama på Statoil trodde jeg var FEMTEN år!!!!!!
Det foregikk omtrent sånn her:
Arja: tjue camel, takk.
Dama: hvor gaamel aer do?
Arja: atten. *slenge legitimasjon på disken*
Dama: jai trodde... do ser ot som du aer femten
HMFFF!!!
Dårlig gjort!

Anygays, så dro jeg og Andrea ned på polet etterpå, handla sjampanje og drakk den i en monsterfart. Vi koste oss, spilte scrabble med Mina og preika piss og sang med på alle Jokkesangene.
Og så ringte Odin og Teo og ville at jeg skulle handle øl for dem, så da gjorde jeg det.
Odin trodde at øl kosta 500 spenn og ble overraska når han fikk vekslepenger igjen fra 8 smirnoff og 6 øl.
Han hadde seriøst skumle og ekle emojentekjærester som dreiv og ekla seg rundt, og søtesøtesøte venner ellers. Det var uvant å være på en fest med mennesker som ikke vet hvor mye de tåler og hvordan de reagerer med alkohol. Det var uvant å være på en fest hvor formålet liksom var å finne seg så mange som mulig å kline med! Og med så mange mennesker som er usikre på sin egen identitet og egne meninger..
Men det var deilig å gjøre noe nytt.

Og så dro jeg til Kjetil når de små begynte å bli for skumle for meg. Det var merkelig, nydelig o trist på samme tid. Først var det bare meg, Kjetil, Terje og to av kompisene deres og jeg kjeda meg ihjel. Så kom Beathe som var blitt slått ned på Dickens, og så etter mye drama og om og men ble jeg sittende ute i kulda og inne på badet sammen med Beathe og prate, snakke, gråte og lufte problemene våre. Fra klokka to til klokka seks.
Det viser seg at vi har mye til felles, både i ting vi har opplevd og hvordan vi har blitt forma og hvordan vi handler utfra ting som har skjedd.
Og det hjalp ikke på humøret at de to kompisene til Terje og Kjetil ikke ville stikke eller legge seg men bare sitte der og preike piss og høre på høy musikk.
Kjetil derimot var verdens herligste å være med i går. Han var sånn skikkelig kosete og myk og sånn... jeg vet ikke hva.
Det var behagelig.
Alt i alt 24 merkelige timer og en merkelig uke.
Nå er det ferie og det fortjener jeg!